Per pagare e morire c`è sempre tempo!

«Oi», sa jeg da jeg leste Fagnemndas invitasjon til kurs i Toscana våren 2005. Når jeg sier «Oi», da vet noen pasienter at dette blir spennende! Så leste jeg hele invitasjonen, og da sa jeg «oi, oi» – og da vet noen pasienter at dette blir ikke bare spennende – det blir dyrt!

For en som har besøkt Italia noen ganger og enda ser frem til neste anledning, så dette ved første øyekast ut til å være svaret på noen drømmer om igjen å besøke Toscana! Ved nærmere gjennomgang, og en smule hoderegning, dalte entusiasmen flere hakk. En totalpakke for en person vil beløpe seg til kr 25 000 for dryge fem dager. Da skal de to sikkert utmerkede kursgivere sitte igjen med ca. kr 10 000 per snute, dvs. om kurset blir fulltegnet ca. kr 250 000 for et «ikke-originalt» kurs. Det er etter min mening til de grader en overbetaling slik at jeg i min enfoldighet sitter og lurer på om man ikke i presentasjonen har satt en null for mye eller satt kommaet feil? Nå lokker det jo i bakhodet på de fleste at dette kan vi utgiftsføre, så da er det ikke så farlig – det blir jo bare det det bør koste – nemlig halv pris. Men lell da gut, som vi sier i dalen, det er ikke alle som kan eller vil ta seg honorarer som Byporten/Colosseumklinikkene (ifølge TV). En overpris er en overpris uansett hvordan man snur og vender det.

Eller som italienerne sier: til å betale og dø er det alltid nok tid! Og tiden er definitivt ikke inne ved denne anledning til å betale!